Hvor mange arbeidsplasser gir datasentrene i Grenland?

Datasenterprosjektene i og rundt Grenland har til sammen lovet i størrelsesorden 300 til 350 varige arbeidsplasser når alt etter planen står ferdig mellom 2026 og 2029. Byggefasen er mye større, med rundt tusen personer på det meste bare hos Google i Skien, men den er midlertidig og varer noen år. Denne gjennomgangen viser hvor hvert enkelt tall kommer fra, hvilke som er etterprøvbare, og hvilke som er anslag bestilt av utbyggerne selv.

Fire datasenterprosjekter er under bygging eller planlegging i Grenland. Googles første bygg på Gromstul i Skien har fått tildelt 240 megawatt og er lovet rundt 120 varige arbeidsplasser; råbygget er reist, og første byggetrinn ferdigstilles i 2026. Bygg nummer to på samme tomt er lovet «ca. 100 per bygg» og skal etter planen stå ferdig i 2028. Det inngår i en samlet kraftsøknad på 860 megawatt. BW Velora på Frier Vest i Bamble, med rundt 250 megawatt, lover selv «over 100» arbeidsplasser og sikter mot drift i 2028 eller 2029; avtalen ble inngått i mai 2026. For Polar DCs anlegg HER01 på Herøya i Porsgrunn, på rundt 40 megawatt, er det ikke oppgitt noe jobbtall i det hele tatt. Søknad om utslippstillatelse ble levert i 2026.

Til sammenligning har Grenland i underkant av 50 000 arbeidsplasser fra før. Rundt 320 lovede varige jobber svarer til omtrent 0,6 prosent av dem, eller én av 150.

Ingen av de store arbeidsplasstallene kommer fra en uavhengig kilde. De kommer fra utbyggerne selv, eller fra rapporter utbyggerne og bransjen har bestilt og betalt for.

Tallet «4 000 arbeidsplasser» i byggefasen er Googles eget anslag, gjengitt i pressen i februar 2024, uten at det er oppgitt om det gjelder personer, årsverk eller stillinger summert over flere år. På Googles egen prosjektside står det i 2026 «ca. 1 200 direkte og 2 500 indirekte» for samme byggefase. Det direkte tallet er dermed under en tredel av det som ble gjengitt i 2024, og ingen har korrigert det gamle tallet offentlig. Påstanden om «6,7 milliarder kroner i verdiskaping» stammer fra Deloitte på oppdrag fra Google, og gjelder verdiskaping i hele Norge i 2024 og 2025, ikke arbeidsplasser, og heller ikke bare Grenland. Og «25 000 årsverk i 2031», som Skien kommunes informasjonsside viser til, kommer fra en rapport bestilt av bransjeforeningen Norsk datasenterindustri, gjelder hele landet og regner med bygge- og anleggsfasen. Samfunnsøkonomisk analyses egen omtale av samme rapport opererer for øvrig med en topp på rundt 13 400 årsverk samme år.

Det er også verdt å merke seg at Googles offisielle pressemelding fra februar 2024 ikke inneholdt noen jobbtall. Der sto det bare at investeringen vil «skape arbeidsplasser og økonomisk vekst både lokalt og nasjonalt». Tallet 4 000 kom inn i den offentlige samtalen gjennom pressen, som et anslag fra selskapet.

Det finnes en målt fasit, og den er lav. SSB registrerte 344 direkte sysselsatte i hele den norske datasenterbransjen i 2024. Med innleide konsulenter og driftspersonell kommer tallet opp i 677 personer. Det er tallet for hele landet, fordelt på 26 kommersielle datasentre som til sammen brukte 794 megawatt, og det gir i underkant av én ansatt per megawatt, inkludert innleide.

Det nærmeste Telemark kommer en lokal fasit, er Polar DCs anlegg i Drangedal: 12 megawatt i drift og rundt 20 personer i arbeid, de fleste lokale eller fra nabokommuner, ifølge kommunen. Det er reelle jobber, men anlegget er også tjue ganger mindre enn Google-anlegget på Gromstul. Bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri hevder på sin side 18 arbeidsplasser per megawatt, med henvisning til en rapport fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og et argument om at underleverandører og kundenes IT-personell må telles med. Målt mot SSBs registrerte tall ligger virkeligheten mellom 20 og 40 ganger lavere. Og utbyggernes egne løfter for Grenland gjør det samme: Google lover selv 0,5 jobber per megawatt, ikke 18.

Byggejobbene er den delen av løftet som faktisk holder, men de er midlertidige. Googles egen prosjektside oppgir rundt 1 200 direkte sysselsatte i byggefasen. Et uavhengig overslag støtter størrelsesordenen: SSB regner med omtrent ett årsverk per 2,3 millioner kroner investert i byggefasen, og med en investering på 6,8 milliarder kroner gir det rundt 3 000 årsverk fordelt over byggeperioden. Det tilsvarer i størrelsesorden tusen personer i året, ikke 4 000 samtidig.

Byggefasen i årsverk

1. 1.6 800 mill. kr investert ÷ 2,3 mill. kr per årsverk (SSBs sats) ≈ 3 000 årsverk
2. 2.3 000 årsverk ÷ ca. 3 års byggetid ≈ 1 000 personer i året

SSBs erfaringstall for byggefase; faktisk bemanning varierer gjennom perioden.

Byggefasen tar uansett slutt. Første byggetrinn ferdigstilles i 2026, bygg nummer to i 2028, og BW Velora sikter mot drift i 2028 eller 2029. Når anleggene står ferdige, faller sysselsettingen fra rundt tusen til rundt hundre per anlegg.

Det er i kraftregnskapet spørsmålet blir alvorlig for Grenland. Datasentrene konkurrerer om den samme kraften som industrien i regionen, og de gir langt færre jobber per kilowattime. Google har fått tildelt 240 megawatt, men har søkt Statnett om 860 megawatt, som tilsvarer rundt 7,5 terawattimer i året, omtrent fem prosent av Norges samlede strømforbruk. Til sammenligning oppgir Herøya Industripark selv et årlig energiforbruk på rundt 1 terawattime, fordelt på rundt 90 virksomheter og 3 400 ansatte.

Regnestykket blir da slik: Herøya Industripark gir rundt 3 400 arbeidsplasser per terawattime, mens Googles første bygg, med 240 megawatt og rundt 120 lovede jobber, gir cirka 57. Omregningen fra megawatt til terawattimer er Bulletinens egen, og reell utnyttelse blir noe lavere, noe som trekker tallet opp, men ikke i nærheten av industriens nivå. Forskjellen er i størrelsesorden femti til seksti ganger. SSB finner det samme når de måler verdiskaping i stedet for hoder: i 2023 skapte norske datasentre 587 kroner per megawattime de brukte, mot 912 kroner for kraftintensiv industri. Datasentrenes tall har dessuten falt fra 1 207 kroner i 2020.

Jobber per terawattime

1. 1.240 MW × 8 760 timer ≈ 2,1 TWh i året
2. 2.120 lovede jobber ÷ 2,1 TWh ≈ 57 jobber per TWh
3. 3.Herøya: 3 400 ansatte ÷ ca. 1 TWh ≈ 3 400 jobber per TWh
4. 4.3 400 ÷ 57 ≈ 60 ganger flere jobber per TWh i industrien

Forutsetter kontinuerlig drift på full effekt. Reell utnyttelse er lavere, noe som trekker datasentertallet opp, men ikke i nærheten av industriens nivå.

Flaskehalsen kommer i juni 2028. Statnett har reservert 299 megawatt til datasentre i regionen fram til utgangen av juni 2028, og 233 megawatt til ny industri. Bare 52 megawatt av industriandelen har konkrete planer bak seg. Fylkespolitiker Ådne Naper (SV) har offentlig omtalt juni 2028 som datoen da datasentrene i praksis har tatt den ledige kraften, og i industrimiljøet på Herøya er bekymringen at det grønne skiftet kan komme til dekket bord uten kraft.

Arbeidsplasser er heller ikke det eneste som er lovet. Skien har eiendomsskatt på næringseiendom med 3,2 promille i 2026, men kommunen har ikke offentliggjort noe samlet tall for hvor mye Gromstul vil utløse, eller fra hvilket år. Det er blant de mest konkrete spørsmålene innbyggerne kan kreve svar på. For elavgiften har bildet snudd: den reduserte satsen for datasentre er avviklet, slik at datasentre nå betaler ordinær sats på 7,13 øre per kilowattime, mens kraftintensiv industri betaler 0,6 øre eller er fritatt. I februar 2026 foreslo tre stortingsrepresentanter å utrede en enda høyere sats.

Overskuddsvarmen er fortsatt et løfte uten mottaker. Sweco leverte i august 2025 en lovpålagt kost-nytteanalyse til NVE på vegne av Googles norske selskap WS Computing, med en tydelig konklusjon: «Det er ingen aktuelle mottakere for varme pr i dag.» Skal varmen brukes, må det etableres helt ny, varmekrevende virksomhet i nærheten. Rapporten slår også fast at byggetrinn 1 er kommet for langt til at et varmeanlegg rekker å bli med. Overskuddsvarme har vært brukt som argument for etableringen siden 2024. Fire år etter at tomta ble kjøpt finnes det verken kunder, varmesentral eller fjernvarmenett.

Åtte spørsmål har et tall eller et dokument som svar, og ingen av dem krever at man er for eller mot datasentre:

1. Hvor mange personer med fast ansettelse jobber på Gromstul i dag, og hvor mange av dem er bosatt i Grenland?
2. Hvilket tall på varige arbeidsplasser legger kommunen selv til grunn (100, 120 eller noe annet), og i hvilket saksdokument står det?
3. Hvor mye eiendomsskatt vil Skien få fra Gromstul, fra hvilket år, og hva er takstgrunnlaget?
4. Finnes det noen avtale som binder utbygger til et minste antall arbeidsplasser, og hva skjer hvis løftet om 120 ikke innfris?
5. Hvordan fordeles de 299 megawattene Statnett har reservert til datasentre fram til juni 2028, og hva skjer med de 181 av industriens 233 megawatt som ennå ikke har konkrete planer bak seg?
6. Hva er planen hvis industrien på Herøya ikke får kraften den trenger til elektrifisering?
7. Når foreligger det en bindende avtale om bruk av overskuddsvarmen, og hvem er kunden?
8. Har Skien, Porsgrunn og Bamble en felles vurdering av hvor mange datasentre regionen tåler, eller behandler hver kommune sin søknad for seg?

Det siste spørsmålet er ikke retorisk: flere lokal- og fylkespolitikere har offentlig pekt på at kommunene i Grenland behandler hver sin søknad uten noen samlet vurdering av kraft, areal og arbeidsplasser.

Bulletinen har ikke lykkes i å finne offentlig tilgjengelige tall for hvor mange som i dag er ansatt på Gromstul, hvor mange av dem som bor i Grenland, eller hva Polar DC vil sysselsette på Herøya.

Kilder: SSB, Stortinget (Dok. 8:105 S, 2025–2026), Statnett, Swecos kost-nytteanalyse til NVE, Skien kommune, Drangedal kommune, Googles pressemelding og prosjektside datasenterskien.no, BW Velora, Norsk Datasenterindustri, Samfunnsøkonomisk analyse og Herøya Industripark.