Nesten ingen vekst i norsk forskningsinnsats i 2025
Det ble brukt drøyt 98 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid i Norge i 2025, ifølge foreløpige tall fra SSB. Justert for lønns- og prisvekst tilsvarer det kun 0,4 prosent realvekst fra 2024.
Norge brukte drøyt 98 milliarder kroner på FoU (forskning og utviklingsarbeid) i 2025, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå. I løpende priser tilsvarer det en nominell vekst på litt under 4 milliarder kroner, eller rundt 4 prosent, fra 2024. Justert for lønns- og prisvekst blir realveksten bare 0,4 prosent, etter at 2024 var preget av en historisk nedgang i FoU-utgiftene.
Alle sektorer hadde en nominell vekst på mellom 3 og 4 prosent, men utviklingen varierte når tallene justeres for pris- og lønnsvekst. Instituttsektoren hadde en realnedgang på 0,4 prosent, mens universitets- og høgskolesektoren hadde den høyeste realveksten med 0,8 prosent. Næringslivet hadde en realvekst i FoU-utgiftene på 0,5 prosent.
De forskningsutførende miljøene utførte nær 52.500 FoU-årsverk i 2025, omtrent samme nivå som i 2024. Næringslivet rapporterer en vekst på rundt 300 FoU-årsverk, mens instituttsektoren hadde en nedgang på rundt 200 årsverk. Universitets- og høgskolesektoren hadde nullvekst i antall FoU-årsverk.
FoU-utgiftene utgjorde 1,79 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2025, opp fra 1,75 prosent i 2024. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning har som mål at FoU-utgiftene skal utgjøre tre prosent av BNP. Endringen i andelen må ses i sammenheng med at BNP vokste nominelt med 2,4 prosent i 2025, mens FoU-utgiftene vokste med rundt 4 prosent.
Næringslivets utgifter til egenutført FoU vokste nominelt med knapt 2 milliarder kroner fra 2024 til 2025, og utgjorde 48,6 milliarder kroner i 2025. Det ble utført i underkant av 26.000 FoU-årsverk av ansatte i foretakene.
I universitets- og høgskolesektoren, som omfatter universiteter, vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler, enkelte private læresteder og helseforetak med universitetssykehusfunksjon, ble det utført FoU for 31,5 milliarder kroner i 2025. Det tilsvarer en nominell vekst på 4,5 prosent og en realvekst på 0,8 prosent fra 2024. Veksten skjer først og fremst ved universitetssykehusene, mens det er nullvekst ved universitetene og høgskolene. Det er særlig FoU-utgifter til bygg som øker, blant annet knyttet til Livsvitenskapsbygget til Universitetet i Oslo og Universitetssykehuset i Oslo (OUS), Norsk havteknologisenter i Trondheim ved NTNU og SINTEF, og KHM Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo.
Samtidig er det nullvekst i antall FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren samlet. Det er nedgang i årsverk utført av forskere og faglig personale ved både universiteter, høgskoler og universitetssykehus, mens det er vekst for teknisk og administrativt personale, særlig ved universitetssykehusene. Nedgangen er spesielt stor for stipendiat-, postdoktor- og forskerstillinger. Samtidig viser nye FoU-andeler, basert på en tidsbruksundersøkelse blant vitenskapelig personale ved norske universiteter og høgskoler, at fast vitenskapelig personale bruker mer av arbeidstiden sin på FoU i 2025 enn i 2021, selv om antall personer går ned. SSB peker på at FoU-nivået ser ut til å være tilbake til normalen etter en unntakstid under og etter pandemien, da stipendiater, postdoktorer og forskere i mindre grad ble påvirket av endringer i undervisningen.
Instituttsektoren, som omfatter forskningsinstitutter med statlig grunnbevilgning og andre offentlige FoU-institusjoner, inkludert helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private ideelle sykehus, hadde FoU-utgifter på 18,3 milliarder kroner i 2025. Det er knapt 600 millioner kroner mer enn i 2024, som gir en realnedgang på 0,4 prosent. Driftsutgiftene vokser nominelt med under 3 prosent, mens kapitalutgiftene vokser med 24 prosent. Teknisk-industrielle institutter, miljøinstitutter og helseforetak uten universitetssykehusfunksjon har realvekst, mens øvrige forskningsinstitutter og andre FoU-institusjoner har realnedgang.
Helseforetakenes FoU-utgifter, altså spesialisthelsetjenestens forskningsinnsats, er beregnet til 7,7 milliarder kroner. Av dette utgjorde universitetssykehusenes FoU-utgifter 6,3 milliarder kroner.
Hvor viktig mener du det er at Norge øker satsingen på forskning?
0 stemmer
AI-generert innhold
Denne artikkelen er generert av kunstig intelligens basert på informasjon fra SSB. AI-en har omformulert og strukturert innholdet, men har ikke verifisert fakta uavhengig.
Se originalkilde →Relaterte saker
Offentlige investeringer på Svalbard opp 20 prosent to år på rad
Offentlige utgifter på Svalbard økte med rundt 20 prosent både i 2024 og 2025, hovedsakelig på grunn av høyere investeringsnivå. Statistisk sentralbyrå venter at nivået øker ytterligere de nærmeste årene.
Norges handelsoverskudd størst siden 2022 etter kraftig gassprishopp
Norges handelsoverskudd steg til 121,4 milliarder kroner i oktober 2026, en økning på 17,4 prosent fra september, drevet av høye europeiske gasspriser. Importen nådde samtidig sitt høyeste nivå noensinne for en enkeltmåned.
Strømprisen for husholdninger falt 6,7 prosent i tredje kvartal, strømstøtten mer enn tidoblet
Strømprisen for husholdninger var 6,7 prosent lavere i 3. kvartal 2026 enn året før, mens støtten fra myndighetene økte fra 7 øre/kWh til 78,2 øre/kWh, ifølge SSB.
SSB: Oljeinvesteringene faller moderat i 2026 og 2027
Statistisk sentralbyrå anslår oljeinvesteringene til 266 milliarder kroner i 2026, en nedgang på 3,4 prosent fra 2025. For 2027 ventes et fall til 237 milliarder kroner.