Norges befolkning kan vokse til 6,4 millioner eller synke til 3,8 millioner innen 2100

Statistisk sentralbyrå har publisert nye nasjonale befolkningsframskrivinger som viser tre mulige scenarier for Norges befolkningsutvikling fram til 2100. Fra dagens 5,6 millioner innbyggere kan befolkningen utvikle seg svært forskjellig avhengig av fruktbarhet, dødelighet og migrasjon.

I hovedalternativet (MMM) anslås befolkningen å vokse til 6,4 millioner innbyggere innen 2100, med en topp på 6,4 millioner i 2075. Lavalternativet (LLL) viser en nedgang til 3,8 millioner, mens høyalternativet (HHH) projiserer en kraftig vekst til 9,7 millioner innbyggere.

Nettoinnvandringen spiller en avgjørende rolle i utviklingen. I hovedalternativet ligger den på rundt 20 000 årlig i 2026, synker til 15 000-17 000 på mellomlang sikt, og stabiliserer seg på rundt 15 000 mot slutten av århundret. I lavalternativet er nettoinnvandringen betydelig lavere med bare 6 000-9 000 årlig, mens høyalternativet forutsetter 30 000-38 000 årlig.

Fruktbarheten forventes å øke svakt fra dagens 1,50 barn per kvinne. I hovedalternativet stiger den til 1,64 innen 2100, mens lavalternativet viser en nedgang til 1,19. Høyalternativet projiserer en økning til 1,89 barn per kvinne.

Forventet levealder vil fortsette å stige i alle scenarioer. Fra 83,6 år i dag anslås den å nå 92,8 år innen 2100 i hovedalternativet. I lavalternativet øker den til 89,5 år, mens høyalternativet viser en kraftig økning til 95,9 år.

Antall fødsler varierer betydelig mellom alternativene. I 2100 projiseres det 54 714 fødsler i hovedalternativet, 27 965 i lavalternativet og 75 867 i høyalternativet. Tilsvarende vil antall dødsfall være henholdsvis 70 830, 72 481 og 69 490.

Innvandringen forventes å synke fra dagens 55 243 til rundt 41 000 årlig innen 2100 i hovedalternativet. Utvandringen anslås å falle fra 32 919 til 25 766, noe som gir en nettoinnvandring på 15 113 personer årlig ved århundreskiftet.