Store forskjeller i jobbovergang blant fagskoleutdannede

I alt 13 325 personer fullførte høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole) studieåret 2024/25, og det store flertallet fullførte våren 2025. Nærmere ni av ti var sysselsatt høsten etter, ifølge nye tall fra SSB. Bak dette gjennomsnittet skjuler det seg store forskjeller mellom fagfeltene.

Blant dem som fullførte og ble sysselsatt samme høst, jobbet 26 prosent innen helse- og sosialtjenester. Deretter fulgte varehandel, transport og lagring med 12 prosent, mens industri og bygge- og anleggsvirksomhet sysselsatte om lag 11 prosent hver.

De tre største fagfeltene, naturvitenskapelige, håndverks- og tekniske fag, helse-, sosial- og idrettsfag og økonomiske og administrative fag, sto til sammen for over 80 prosent av alle fullførte utdanninger. Hvor studentene endte opp henger tett sammen med hva de hadde studert.

Av de 5 363 som fullførte naturvitenskapelige, håndverks- og tekniske fag, det klart største fagfeltet, gikk 44 prosent til bygge- og anleggsvirksomhet eller industri. Blant studentene med helse-, sosial- og idrettsfag havnet hele 78 prosent i helse- og sosialtjenester. For økonomiske og administrative fag var bildet mer delt, med rundt 18 prosent til varehandel og 18 prosent til helse- og sosialtjenester.

Andelen som ikke var sysselsatt varierer kraftig mellom fagfeltene. Lavest var den blant dem med helse-, sosial- og idrettsfag og blant lærer- og pedagogikkutdannede, der bare rundt 4 prosent ikke var i arbeid. Også blant primærnæringsfag og samferdsels-, sikkerhets- og servicefag var andelen lav, henholdsvis 6 og 11 prosent.

Det var langt vanligere at fagskoleutdannede i humanistiske og estetiske fag ikke var sysselsatt: hele 41 prosent var ikke i arbeid høsten etter fullført utdanning. Også blant samfunnsfag og juridiske fag var andelen høy, 30 prosent, men dette er en liten gruppe på 184 personer. Fagfeltene med høyest andel utenfor arbeid er samtidig blant de minste og mest teoretisk orienterte.

Samlet var 14 prosent av alle som fullførte utdanningen, ikke sysselsatt. Denne gruppen var dermed større enn noen enkeltnæring utenom helse- og sosialtjenester.

– Hvilket fagfelt man velger, har mye å si for overgangen til arbeidslivet. En del av dem som står som ikke sysselsatte, kan være i videre utdanning eller utenfor arbeidsstyrken av andre grunner, og forskjellene bør derfor tolkes med noe varsomhet, sier Geir Nygård i SSB.

«Ikke sysselsatt» er dermed ikke det samme som arbeidsledig. Kategorien omfatter blant annet personer i videre utdanning, i utlandet eller ellers utenfor arbeidsstyrken. Tallene bygger på registerdata om arbeidsforhold i den tredje uken av november 2025, for personer som fullførte fagskoleutdanning studieåret 2024–2025.

For de største fagfeltene går overgangen i stor grad til næringer som melder om mangel på arbeidskraft. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse er både helse og omsorg og bygg og anlegg blant næringene som melder om mangel på arbeidskraft, selv om mangelen i bygg og anlegg har avtatt det siste året. Størst er mangelen i helse- og sosialtjenester. Fagskolen ser dermed ut til å levere kompetanse til deler av arbeidslivet der den trengs mest.

SSB har publisert tilsvarende tall tidligere: for studentene som fullførte i 2022, var ni av ti i arbeid høsten etter. Veksten i studenttall kommer samtidig som flere næringer varsler behov for flere fagarbeidere i årene som kommer.