Boliglånet fulgte renta opp. Sparekontoen din gjorde ikke

Torsdag legger Norges Bank fram ny rentebeslutning og ny pengepolitisk rapport. Styringsrenta står på 4,25 prosent. Men for folks lommebok avgjøres minst like mye av to andre renter: den du betaler på boliglånet, og den du får på sparekontoen. Bulletinen har hentet SSBs rentestatistikk og Norges Banks renteserier og fulgt de to gjennom hele rentesyklusen. De gikk ikke samme vei.

I august 2021 var styringsrenta null. Den gjennomsnittlige boliglånsrenta på utestående lån var 1,81 prosent, og innskuddsrenta husholdningene fikk var 0,30 prosent. Så kom hevingene. Fram til styringsrentetoppen på 4,5 prosent steg boliglånsrenta med 3,91 prosentpoeng: 87 prosent av hevingen. Innskuddsrenta steg med 2,76 prosentpoeng: 61 prosent.

Forskjellen synes tydeligst i gapet mellom styringsrenta og innskuddsrenta. I desember 2019, siste normale år før pandemien, lå innskuddsrenta 0,42 prosentpoeng under styringsrenta. Ved rentetoppen i desember 2023 var avstanden 1,53 prosentpoeng. I juli 2026, siste måned med tall, er den 1,13. Gapet er altså nesten tre ganger så stort som før pandemien.

Innskuddsgapet: styringsrente minus innskuddsrente

1. 1.Desember 2019: 1,50 − 1,08 = 0,42 prosentpoeng
2. 2.Desember 2023 (rentetoppen): 4,37 − 2,84 = 1,53 prosentpoeng
3. 3.Juli 2026: 4,25 − 3,12 = 1,13 prosentpoeng
4. 4.1,13 ÷ 0,42 ≈ 2,7 ganger førpandemisk nivå

Renter ved utgangen av måneden. SSB-tabell 11018 og Norges Banks styringsrenteserie.

Ett forbehold hører med her, og det er viktig: sammenligningen med 2021 blir for snill mot fortellingen. Da styringsrenta var null, kunne ikke bankene sette innskuddsrenta særlig langt under null, så gapet var kunstig lite, og husholdningene fikk faktisk mer enn styringsrenta. Derfor bruker Bulletinen desember 2019 som målestokk, med styringsrente på 1,5 prosent og normale marginer.

Så til pengene. Husholdningene hadde 1 993 milliarder kroner på konto i norske banker i juli 2026. Hvert tidels prosentpoeng i gapet er dermed verdt rundt 2 milliarder kroner i året. Målt mot 2019-gapet betaler husholdningene rundt 14 milliarder kroner mer i året for at innskuddsrenta ikke fulgte styringsrenta. Målt mot 2021-gapet er tallet 28 milliarder.

Hva gapet koster husholdningene

1. 1.1 993 mrd kr i innskudd × 0,1 prosentpoeng ≈ 2 mrd kr per år
2. 2.Dagens gap 1,13 − 2019-gapet 0,42 = 0,71 prosentpoeng
3. 3.0,71 prosentpoeng × 1 993 mrd kr ≈ 14 mrd kr per år
4. 4.Målt mot 2021-gapet: ≈ 28 mrd kr per år

Forenklet regnestykke: forutsetter at innskuddsrenta kunne fulgt styringsrenta like tett som i 2019.

Her er det bankene vil svare, og de har delvis rett: konkurransen om boliglånskundene er reell. Utlånsmarginen, altså boliglånsrenta minus styringsrenta, har falt jevnt i over ti år: fra 2,37 prosentpoeng i 2014, via 1,58 i 2019, til 1,06 i juli 2026. Folk flytter boliglån, bankene priser dem ned. På boliglånssiden virker markedet.

På innskuddssiden finnes ingen tilsvarende bevegelse. Den samlede rentemarginen, forskjellen mellom det låntakerne betaler og det sparerne får, har økt fra 2,00 prosentpoeng i 2019 til 2,19 i dag, og var oppe i 2,73 ved rentetoppen. Siden utlånsmarginen falt i samme periode, kommer hele økningen fra innskuddssiden. Sagt enkelt: bankene konkurrerer om lånet ditt, men ikke om sparepengene dine.

Summen står i bankenes egne regnskaper. Netto renteinntekter for bankene i Norge, altså renteinntekter minus rentekostnader, var 84,1 milliarder kroner i 2021. I 2025 var de 137,9 milliarder. Det er en økning på 54 milliarder kroner i året, eller 64 prosent, gjennom tre år der styringsrenta skulle stramme inn folks økonomi.

Toppen ser ut til å være passert. Etter rentekuttene i 2025 har innskuddsgapet krympet fra 1,53 til 1,13 prosentpoeng, og bankenes netto renteinntekter i første halvår 2026 var 65,6 milliarder, mot 68,1 i samme periode i fjor. Men nivået er fortsatt langt over det som var normalt: gapet er 2,7 ganger 2019-nivået, og rentenettoen ligger an til å bli rundt 50 prosent høyere enn i 2019.

Hva betyr dette for en vanlig sparer? Den gjennomsnittlige innskuddsrenta er i dag 3,12 prosent. Hadde gapet til styringsrenta vært som i 2019, ville den vært 3,83. For en sparekonto på 500 000 kroner er forskjellen rundt 3 550 kroner i året. Gjennomsnittet skjuler dessuten store forskjeller: brukskontoer står ofte til nær null, mens de beste sparekontoene ligger godt over snittet. Avstanden mellom dem er den enkleste renta å gjøre noe med selv.

For en sparekonto på 500 000 kroner

1. 1.I dag: 500 000 × 3,12 % = 15 600 kr i året
2. 2.Med 2019-gapet: 4,25 − 0,42 = 3,83 % i snittrente
3. 3.500 000 × 3,83 % = 19 150 kr i året
4. 4.Differansen: rundt 3 550 kr i året

Snittrenter for alle innskuddstyper. Den enkelte kan få mer ved å flytte sparepengene.

Flere forbehold hører med. Styringsrenta er ikke bankenes eneste finansieringskostnad; de låner også i obligasjonsmarkedet, der prisen svinger uavhengig av Norges Bank. Snittrentene dekker alle typer innskudd og utlån, med og uten binding. Og rentemarginen er ikke ren fortjeneste: den skal også dekke bankenes drift og utlånstap. Men ingen av delene endrer retningen i tallene: gapet mellom det du får og det Norges Bank setter, er blitt varig større enn før pandemien, og det er innskuddssiden, ikke lånesiden, som bærer økningen.

Torsdag får vi vite hva Norges Bank gjør med styringsrenta. Det tallene her viser, er at spørsmålet «hva blir renta mi?» egentlig er to spørsmål. På det ene har bankene svart raskt og nesten fullt ut. På det andre har de svart med 61 prosent.

Om kilder og metode: Alle renteserier er hentet 22. september 2026. Innskuddsrenter er fra SSB-tabell 11018 (totale innskudd, husholdninger), utlånsrenter fra SSB-tabell 10745 (utestående utlån med pant i bolig, husholdninger), begge månedlige. Styringsrenta er Norges Banks egen månedsserie. Husholdningenes innskuddsvolum er fra SSB-tabell 09565, og bankenes resultattall fra SSB-tabell 08113 (finansforetakenes kvartalsregnskap), der kvartalstallene er akkumulerte og årstall er hentet fra fjerde kvartal. SSBs egen marginserie mot pengemarkedsrenten (tabell 09381) ble avsluttet i 2014; marginene her er derfor beregnet mot styringsrenta.

Beregningen av hva gapet koster, er en forenkling: den ganger endringen i gapet med innskuddsvolumet og forutsetter at innskuddsrenta kunne fulgt styringsrenta like tett som i 2019. Resultatregnskapet er kontrollert internt: renteinntekter minus rentekostnader stemmer med oppgitt rentenetto på desimalen. Beregningene kan etterprøves i sin helhet fra tabellene over.