30 300 flere jobber i Norge det siste året, viser SSB-tall

I 3. kvartal 2026 var det i underkant av 3 209 000 jobber i Norge, en økning på 1,0 prosent, eller nesten 30 300 jobber, sammenlignet med samme kvartal året før. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrås statistikk over antall arbeidsforhold og lønn.

– Jobbveksten har tatt seg opp de to siste kvartalene. Etter en litt svakere periode er jobbveksten tilbake rundt nivået den har ligget på de siste årene, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

De siste tre årene har jobbveksten beveget seg mellom 0,5 og 1,0 prosent. Det er lavere enn før pandemien, da den årlige jobbveksten lå mellom 1,5 og 2,0 prosent.

Det var jobbvekst i alle sektorer i 3. kvartal. I privat sektor var det rundt 12 600 flere jobber enn året før, tilsvarende en vekst på 0,6 prosent, som var svakest av sektorene. Statsforvaltningen økte med over 7 400 jobber, tilsvarende 2,1 prosent. Kommuneforvaltningen hadde 10 200 flere jobber, en vekst på 1,5 prosent. Kommuneforvaltningen var eneste sektor med sterkere jobbvekst enn i 2. kvartal.

Jobbveksten i 3. kvartal skyldes først og fremst at arbeidsgivere de siste kvartalene har begynt å bemanne mer opp. Det var nesten 302 700 flere jobber i bedriftene som økte bemanningen, sammenlignet med samme kvartal året før. Størst jobbvekst var det i helse- og sosialtjenester, med 11 300 flere jobber enn året før. Her er det først og fremst kommuneforvaltningen som bemanner mer opp enn tidligere.

For bedriftene som har nedbemannet, har jobbnedgangen samlet sett ligget rundt 270 000 jobber så langt i 2026, men med forskjeller mellom sektorene. I privat sektor har omfanget av nedbemanninger økt utover i 2026. I stats- og kommuneforvaltningen var det derimot mindre nedbemanninger enn på starten av året.

Aldersgruppen under 25 år bidro mest til at jobbveksten gikk opp i 3. kvartal 2026, med 9 100 flere jobber enn året før, en vekst på 1,8 prosent. Til sammenligning var jobbveksten i denne aldersgruppen 5 200 i 2. kvartal. Antall jobber øker vanligvis mye for unge i 3. kvartal på grunn av sommerjobber. I 2025 var økningen mindre markant enn tidligere år, og årets jobbvekst bør derfor ses i sammenheng med den svakere veksten i fjor. En mulig forklaring er at flere sommerjobber i fjor var kortvarige og dermed ikke ble fanget opp i statistikken, som teller jobber i august.

De fleste næringer hadde jobbvekst i 3. kvartal 2026. Økningen var størst i helse- og sosialtjenester, offentlig administrasjon og overnattings- og serveringsvirksomhet, som til sammen stod for mer enn to tredjedeler av jobbveksten.

I bygge- og anleggsvirksomhet, og i informasjon og kommunikasjon, var det derimot færre jobber enn på samme tid året før. I bygg og anlegg har antall jobber gått ned i flere år, men nedgangen har flatet ut de siste kvartalene. Informasjon og kommunikasjon var en av næringene med størst jobbvekst i årene etter pandemien, men hadde i 3. kvartal den største nedgangen av alle næringer, med rundt 2 900 jobber.

Tall for arbeidskraftstrømmer viser at jobbnedgangen i informasjon og kommunikasjon skyldes at det startes opp færre nye jobber enn tidligere. I 3. kvartal var det i underkant av 21 200 jobber i næringen som var opprettet det siste året, 3 500 færre nyopprettede jobber enn på samme tid året før. Antall avsluttede jobber har derimot ligget mer stabilt de siste årene. Det kan tyde på at den tidligere jobbveksten i informasjon og kommunikasjon har snudd fordi næringen gradvis har blitt mettet på arbeidskraft.