Norge har kuttet klimagassutslippene med 14 prosent siden 1990

Endelige tall for 2025 fra Statistisk sentralbyrås statistikk Utslipp til luft viser at klimagassutslippene i Norge var 44 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er en reduksjon på 7,2 millioner tonn siden 1990, tilsvarende 14,1 prosent. Utslippene er dermed på sitt laveste nivå i hele perioden, men nedgangen i 2025 var svakere enn i de foregående årene.

Slik er utslippskuttet beregnet

1. 1.Utslipp i 2025: 44 millioner tonn CO₂-ekvivalenter
2. 2.Reduksjon siden 1990: 7,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter
3. 3.Utslipp i 1990 = 44 + 7,2 = 51,2 millioner tonn
4. 4.Prosentvis nedgang = 7,2 ÷ 51,2 × 100 ≈ 14,1 prosent

Tallene er avrundet av SSB, så beregningen er omtrentlig.

Sammenliknet med 2024 var utslippene 1,9 prosent lavere i 2025, en reduksjon på 0,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Nedgangen skyldes i stor grad økt bruk av elbiler. Samtidig var det større aktivitet i industrien i 2025 enn året før, noe som ga høyere utslipp og dempet den samlede reduksjonen.

– Utslippstrenden er fortsatt synkende, men utslippsreduksjonen i 2025 viser mer utflating enn de foregående to årene, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i Statistisk sentralbyrå.

Norge har under Parisavtalen forpliktet seg til å kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene fra 1990-nivå innen 2030. I tillegg har Norge meldt inn et forsterket mål om minst 70-75 prosent lavere utslipp i 2035 sammenliknet med 1990.

– Utslippene er på sitt laveste nivå siden 1990, men Norge er fortsatt et godt stykke unna klimamålene for 2030, sier Bothner.

Kjøp av utslippskvoter i utlandet kan bidra til å oppfylle Norges klimamål, men slike kutt inngår ikke i statistikken Utslipp til luft. For å nå målene har Norge en klimaavtale med EU som omfatter tre pilarer: kvotepliktig sektor, ikke-kvotepliktig sektor og skog- og arealsektoren. Skog- og arealsektoren inngår ikke i utslippsstatistikken, og det samme gjelder eventuelle kjøp og salg av utslippskvoter.

Fra 1990 til tidlig 2000-tallet økte klimagassutslippene jevnt, drevet av stor vekst i olje- og gassektoren samt økt aktivitet i veitrafikk og annen transport. Samtidig gikk industriutslippene ned på grunn av ny teknologi, utfasing av potente klimagasser og nedleggelse av enkelte utslippsintensive bedrifter.

Toppåret i hele perioden var 2007, da klimagassutslippene lå 10,2 prosent høyere enn i 1990 og 22 prosent høyere enn i 2025. Etter 2007 falt utslippene fra olje- og gassutvinning på grunn av lavere aktivitet og mindre forbruk av fossile energikilder, før de flatet ut frem mot 2013. Frem til 2015 økte både olje- og gassutvinning og produksjon i industri og bergverk igjen, noe som ga økte utslipp.

Fra 2015 har trenden vært tydelig nedadgående. Reduksjonen de siste årene skyldes i stor grad de samme to sektorene som tidligere bidro til økningen: utslippskutt i olje- og gassektoren og i veitrafikken. Dette har skjedd til tross for rekordstor gassutvinning og at det aldri har blitt kjørt flere kilometer på norske veier enn i 2025. Elektrifisering, biodrivstoff og teknologiutvikling har dermed gitt betydelig utslag på utslippene.

Ser man på utviklingen i femårsperioder, har de siste fem årene hatt det største prosentvise utslippskuttet, med et gjennomsnitt på 2,2 prosent per år. Endringene i utslipp under koronaårene 2020 og 2021 fordeler seg på de to siste femårsperiodene og skiller seg lite fra endringene i andre år, noe som ifølge SSB viser at de underliggende utslippstrendene har vært sterkere enn enkeltårs svingninger.

I årets publisering har SSB gjennomgått og oppdatert beregningene for utslipp fra veitrafikk, noe som har endret utslippstallene tilbake til 1990. Endringene skyldes en ny versjon (5.1) av modellen HBEFA (Handbook of Emission Factors for Road Transport), oppdaterte norske grunnlagsdata i modellen, og en ny beregningsmetode basert på utslippsfaktorer fra HBEFA.

SSB bruker HBEFA til å beregne utslipp av metan, lystgass, nitrogenoksider, ammoniakk, flyktige organiske forbindelser uten metan, partikler og svart karbon fra veitrafikk. Den største klimagassen fra veitrafikk, CO₂, beregnes ikke med HBEFA, og de totale CO2-utslippene er derfor ikke påvirket av modellendringene. Fordelingen på kjøretøygrupper er imidlertid basert på resultater fra modellen.

Tidligere brukte SSB utslippsnivåer beregnet direkte i HBEFA. Nå brukes utslippsfaktorer fra HBEFA sammen med energiforbruket i SSBs energibalanse for å beregne utslippene. Byrået opplyser at den største gjennomgangen nå er ferdig, men at noen justeringer kan komme i senere publiseringer.